Historisk gjennomgang av modellene f.o.m. 201 t.o.m. 505

-01

Den første modellen var 201 som kom i 1929. 201 ble produsert i over 140 000 eksemplarer, og ble produsert frem til 1936 I 1932 kom 301 som nærmest var en forstørret 201, i 1933 kom 401 og tilslutt 601 i 1934. 401 var en populær modell for ombygging og var svært vanlig som taxi i Frankrike før krigen 601 ble kun produsert i ca. 4000 eksemplarer i løpet av halvannet år. Den var utstyret med en rekkesekser på 2148 ccm og hele 60 hk!

-02

402leclipse
402 L Eclipse

302darlmat
302 Darl`mat

I 1935 kom 402 som første modell i -02 serien. 402 ble levert i mange varianter Bl.a. den vakre og spesielle 402 L Eclipse. 402 L Eclipse Dette var vel den første CC ( Coupe – Cabriolet ) Etter hvert fulgte 202 og 302 som sammen med 402 utgjorde ett trekløver der motor, chassis og karrosseri gikk om hverandre for å kunne tilby ett variert modellutvalg. Eks. Vis var 402 B en 402 motor på ett 302 chassis med 202 karrosseri. Liten bil + stor motor, etter datidens forhold en virkelig rakett. 402 B gjorde 140 km/t, mens Citroens toppmodell Traction Avant 15-Six gjorde drøye 130 km/t. 302 Darl`mat I -02 serien fantes også de mest spesielle og legendariske Darl` mat modellene. Ombygd hos Peugeotforhandleren i Paris. Bildet viser en 302 Darl`mat på Peugeotmuseet i Sochaux. Peugeots hovedanlegg var under krigen, som nå, i Sochaux i Doubt regionen. Dette ligger i grenseområdet mellom Tyskland, Sveits og Frankrike. Under krigen ble Peugeotanleggene okkupert og overtatt av Tyskland. Produksjonen gikk over til ren militær produksjon. Det ble bl.a. produsert VW Kubelvagen på Peugeotanlegget. Mest interessant for oss er at det ble produsert en del 202 Pick-up som feltvogner til Wehrmacht. Etter krigen ble produksjonen av 202 gjenopptatt, og dette var Peugeots eneste modell inntill 1948.

-03

Peugeots første rene etterkrigsmodell kom altså først i 1948 med 203. 203 var en moderne bil på tross av det litt gameldagse utseende den hadde allerede fra starten. Den hadde bl.a. 4 trinns girkasse den gang 3. trinns var mest vanlig, (mange merker og modeller hadde 3 trinns som standard til langt inn på 60 tallet) og Hemisferiske brennkammer. Dette ble siden mer kjent i Chrysler (US) sine Hemi motorer bl.a. i ”muskelbilen” Charger. 203 kom i mange varianter som Berline, Familiale, Commersiale, Fourgonnette, Camonnette (pick-up) Cabriocoach, Coupe , Cabriolet og som fabrikkbygd Ambulanse (også kalt Fourgonnette). I tillegg ble den levert som Chassis med førerhus for påbygging hos karrosserimaker. Samt enkelte spesialvarianter og som Darl`mat utgaver. 203 ble supplert med 403 i 1955. 403 brøt med 203 modellen når det gjaldt design, men hadde mange likheter og felles løsninger under skallet. 403 var den første Peugeot som ble designet av Pininfarina, og det sies at hoveddesignet egentlig var tiltenkt en større Alfa Romeo. En annen historie går utpå at 403 sto som modell- og designstudie når Rolls Royce utformet Silver Shadow I fra 1965. Som 203 kom også 403 i en mengde versjoner der den mest spesielle er cabrioletmodellen som ble produsert i overkant av 3000 eksemplarer. Totalt ble det produsert ca. 600 000 eksemplarer av 203 i tillegg til ca. 80 000 chassis / Camonnette uten lasteplan for ombygging. Tilsvarende tall for 403 var ca. 1 000 000 og ca. 200 000 stk. 203 ble produsert frem til 1960 og 403 frem til 1965

-04

Første modell i -04 serien var 404 som kom i 1960. Med -04 serien fikk Peugeot for første gang en hel serie fra 1 til 6. Alle modellene var riktignok ikke i produksjon samtidig, men innefor en periode på l4 år lanserte man alle fra 404 i -60 til 604 i 1974. 404 modellen ble i god tradisjon lansert i alle tenkelige utgaver. Nå kom også helt egen design på Coupe og Cabriolet versjonene som kun hadde designtrekk fra modermodellen. Teknisk derimot var CC og standard modellene like. 404 ble en enorm suksessfull modell for Peugeot, og forble i produksjon som pick-up frem til 1984 (i Afrika) Totalt ble det produsert opp mot 2,2 mill. Eksemplarer. I 1965 kom en modell som representerte noe helt nytt for Peugeot. En liten forhjulsdrevet bil med ett hjul i hvert hjørne og tverrstillt. God innvendig plass og eksemplariske kjøreegenskaper. Motoren var i helstøpt aluminium med motor og girkasse i samme blokk. At viftereimen gikk i 90° rundt hjørnet på motoren viser med all tydelighet at bilen var Fransk! 204 ble en stor suksess, spesielt på hjemmemarkedet, men også i resten av Europa på tross av delvis dårlig utbygd forhandlernett utover i Europa. 204 enorme suksess på hjemmebane kom på tross av at den var endel dyrere en konkurrentene. Bilen var en liten teknisk perle, og sammen med Peugeots ry som en produsent av bunnsolide og robuste biler gjorde dette sitt til at den utkonkurrerte de andre. 204 ble i 1969/70 kraftig modifisert og kalt 304. 304 var egentlig en 204 med ny front og hekk. Produksjonen av 204 fortsatte imidlertid frem til 1972. 304 var i produksjon frem til 1980 I 1968 kom 504 Berline som snart ble fulgt opp av den sedvanlige rekken av spesialmodeller. Break, familiale, coupe, cabriolet og pick-up. 504 var frem til 205 den mest produserte Peugeot, og er foreløpig bare slått av 205 og 206. 504 ble valgt til årets bil da den ble lansert i 1968, og har vist at den virkelig har fortjent betegnelsen. Gjennom hele 1970 tallet var 504 blant Europas mest solgte modeller, og også i Norge var den til tider meget høyt oppe på registreringsstatistikken. Noe som var uvanlig for Franske biler på 70 tallet. De som virkelig har trykket 504 tilsitt bryst er omtrent hele det Afrikanske kontinentet. Der er bilen, sammen med Land-Rover (seriebilene) bortimot det eneste saligjørende. 504 blir fremdeles produsert i Kenya. Wherever you live in Kenya the Peugeot 504 is part of the landscape. It is seen everywhere because it can go anywhere. Peugeot 504 owners love the car for its high ground clearance and its ability to plough through conditions normally reserved for 4WD. They love the 504 for its rugged, no-nonsense construction, its utter reliability and the ease with which it can be serviced and repaired. They admire its classic design and shape and wouldn’t change the 504 for anything else on the road. The 504 is many different cars in one; it’s a workhorse, a family car, a farm machine, a leisure car, a status symbol. Over the years the 504 has earned a special place in the hearts of Kenyans: “King of the African road” with its classic shape and its reputation for reliability, durability and ruggedness. The Peugeot 504 is available as in saloon, estate and pick up versions. Overnevnte er kopiert ut fra Peugeot Kenya sin offisielle hjemmeside www.peugeot.co.ke Utklippet er gjort desember 2005, dvs. 37 år etter at modellen ble introdusert i Frankrike! Rekorden er bare slått av VW boble og Citroen 2CV (med muligheter for å bli tatt i feil!) Neste modell ut var 104 som ble lansert i 1972. 104 ble levert som 5 dørs kombikupe og 3 dørs kupe (ikke i Norge) 104 var på mange måter litt 204 og litt 304 med ett helt nytt karrosseri. Dette var Peugeots første kombikupe hvis vi ser bort fra 204 og 304 coupe som også har stor bakluke. 104 sitt største problem var at den ble lansert samtidig som Renault 5. R5 tok omtrent det som var av markedsandeler, spesielt i Frankrike.

Et lite tilbakeblikk over klubbens 10 første år

Fra NPKs Klubbavis nr. 1 Våren 1999
Av Svein Kraageland

Etter at Jan-Einar Moe v/Bertel 0. Steen hadde etablert Norsk Peugeot Register og det begynte å komme en god del navn der, ble det oppfordret om å starte en egen klubb for Peugeot i Norge. Personlig hadde jeg tenkt tanken tidligere, men det var dette som skulle til for å få gang på det hele. Jeg kontaktet Anund Støle som jobbet hos Peugeot- forhandleren Lyngdal Karosseri & Auto, han hadde nylig restaurert en 1947-modell 202 og var meget interessert i å være med på å starte en klubb.

Jeg forfattet et brev og sendte til Jan-Einar Moe og forklarte at jeg og Anund herved meldte vår interesse, og det samme hadde også Eddie Bruvoll og Ingvar Fagerland fra henholdsvis Haugesund og Sveio gjort. Dermed ble kontakten formidlet og et møte ble planlagt hos Fagerland (som driver Sveio Auto) i Sveio den 22 april 1989.

Klubben var dermed et faktum, med Fagerland som den første formann, jeg som nestformann og redaktør og Eddie som kasserer. Anund skulle bistå redaksjonen. Vi sendte snart ut melding til alle som stod i Peugeot-registeret og de årste medlemmene meldte snart sin interesse og pr. 1/9 -89 hadde klubben 17 medlemmer, og pr. 1/11 -89 var tallet 27. Tallet fortsatte å stige og var pr. 17/1 -90 kommet opp i 38 medlemmer.

Da jeg begynte å skrive den første klubbavisa var hjelpemidlene relativt primitive, dvs manuell skrivemaskin og det ferdige resultatet ble deretter sendt til Bertel 0. Steen for fotostatkopiering, noe som gav et heller dårlig resultat hva bilder angikk. Men klubben var jo liten med dertil svak økonomi, så det drøyet en stund før vi i 1991 kunne begynne å levere materialet til et trykkeri. Arbeidet med å lage en klubbavis er ganske omfattende, man må jo først og fremst finne noe å skrive om før man kan begynne å forme til det som skal bli til en lesbar klubbavis, og jeg må jo si at dette arbeidet ikke alltid har gått helt av seg selv. Mange ganger setter man seg til for å skrive uten helt å få tråden i det språklige, og det er bare å gi opp for så og fortsette en annen dag. Etter I 0 år som redaktør har det blitt noen nr. av klubbavisa, og heldigvis har det skjedd utvikling på dette punktet også, så da vi i 1997 fikk egen moderne PC ble alt mye enklere, selv om man nok også satte seg større mål til krav om kvalitet. I den siste tiden har dessverre klubbavisa haltet noe hva utgivelsestider angår, noe som skyldes at jeg stadig har mindre tid til overs til hobby og klubbvirksomhet. Jeg håper imidlertid at dette snart bedrer seg ved at flere av klubbens medlemmer tar oppfordringen om å bistå med dette arbeidet slik at klubben kan vokse videre inn i neste århundre(tusen). Når man ser på medlemsmassen burde det være godt grunnlag for å drive en slik klubb, pr. 20 juli -99 var medlemstallet passert 270, og stadig melder det seg flere interesserte. l den senere tiden er det kommet en rekke eiere av nye eller nyere biler for å melde seg inn og jeg tror at hvis de rette personene kommer sammen og tar i et tak, kan Norsk Peugeot Klubb komme til å bli en ganske stor klubb i fremtiden. Litt avhenger nok også av hvordan vår importør tar seg av kunder med interesse og entusiasme over bilmerket Peugeot. Kanskje burde det lages et register hvor alle eiere av forskjellige modeller som ønsker kontakt med likesinnede offentliggjøres. Dermed kan eiere av disse bilene ta kontakt med hverandre for utveksling av erfaringer, lage treff ete. Da tror jeg kanskje at kunder som kjører Peugeot i dag lettere også vil velge samme merke neste gang de kjøper bil.

Tilbake til vår historie, og hva som har skjedd på det arrangements-messige. Det første offisielle treffet vi hadde var under Agder Motorhistoriske Klubbs vårmønstring hos Lyngdal Karosseri & Auto våren 1990 hvor vi hadde egen stand med fire utstilte biler. Siden har det blitt treff i egen regi med de såkalte «Løvesprettene» rundt om i søndre del av landet i tillegg til de populære Grense- treffene vi arrangerer sammen med svenskene. Ekebergmarkedet er jo også et sted vi bruker å besøke med egen stand, noe vi håper å kunne fortsette med så sant ikke arrangørene ønsker klubbene bort til fordel for salgsboder da.

I Pinsen 1990 var Norsk Peugeot Klubb representert under Peugeots I 00-års jubileum ved at fire biler reiste ned til det store arrangementet i Sochaux. Til neste år arrangeres nok et større internasjonalt treff i Sochaux og da er det kanskje igjen på tide å legge turen ned dit hvor Peugeot bl.a. har sitt egne flotte museum samt et av sine store fabrikkanlegg.

Det er masse man kan ramse opp om hva som har skjedd innen klubbens første 10-år, men jeg velger å avslutte denne lille epistelen her for heller å komme tilbake med noen flere tilbakeblikk i tiden som kommer.

TIL DEG som tror du har noe å bidra med, eller som ønsker å være med på å forme klubben videre:

Ta kontakt snarest. Grip sjansen og bli med på å lage en attraktiv og spennende merkeklubb også i år 2000

Grunnlaget er lagt og de 10 første slitsomme årene er passert.

klubbhistorie10ar

Foto tatt under Norsk Peugeot Klubbs etablering hos Sveio auto 22 -april 1989. Vi ser her Eddie Bruvoll og hans 203 1955-modell utenfor Peugeot forhandleren Sveio Auto.

Oddmund Gravdals 1969 404

Sendt inn av Oddmund Gravdal

Det var for halvtanna år sidan at eg kom over ei annonse i Norsk Motorveteran om ein ’69 404 til sals i Bø i Telemark. Å lesa annonser i den slags publikasjonar gjer eg støtt. Så drøymer ein seg bort for deretter å sukka djupt og tenka at ein skulle så gjerne hatt råd. Men denne gongen var det annleis. Prisen var på rette sida av vetig, tilstanden var nær nok til kjørbar og saknet etter ein kvardagsklassikar var etter kvart i ferd med å ta overhand. Så eg rådførte meg med ymse vetige folk, mellom anna med ein kollega som lova meg å sveisa rust, og tok kontakt. Etter eit par veker med preiking og pruting med seljaren lånte eg meg bil, skaffa meg prøveskilt og la av garde over Haukeli.

Det er vel ein skjebnens ironi at det var i Bø eg skulle finna meg ein ny 404, Det var nemleg her den førre eg hadde enda sine dagar. Eg tilbrakte eit par å i telemarksbygda på slutten av åttitalet og då hadde eg ein ’71 Break som rusta vekk framfor augo på meg. Til slutt var det ikkje anna å gjera enn å levera han til den lokale hoggaren. Det var ei tung stund, men minnet om alle kvalitetane den bilen hadde har levd vidare; komforten, den seige motoren, veggrepet, den presise tannstangsstyringa og ikkje minst formgjevinga. 404 er etter mitt syn Pininfarina på sitt beste og ein av dei flottaste sekstitalsbilane i det heile tatt. Og det var nok det siste som i si tid gjorde at 404 satte seg fast i sjela mi. Det var jo ein ganske vanleg bil å sjå langs vegen for nokre år sidan og som fast innslag som politi/røvar bil i franske filmar

Den 404 Berline eg ein gufsen junidag i 1998 var på veg til var i følge seljaren i grei stand. Litt rust, litt lekkasje i ekshaust og litt temperamentsfulle bremser. Bilen hadde hatt ein eigar frå ’70 til 96, ein herre i Vestfold. Kilometerteljaren stod på 65 000, lakk og interiør i toleg bra stand

Med skjelvande hender reiv eg folien frå prøveskilta, klistra dei på og la ut på prøvetur. Det var 7-8 år sidan sist, men eg fann meg fort til rette. Tenningsnøkkel til venstre, blinklysspake til høgre, knapp til vindusviskar midt på dashbordet. Alt slik som det skal vera. Det var ikkje tvil om at eg måtte slå til. Sjølv om bilen var utstyrt med fire utslitne vinterdekk såg eg fram til dei 40 mila tilbake til Bergen.

Og turen gjekk bra den! Det bråka litt meir enn det burde og bremsene tok berre annankvar gong, men pytt, pytt. Eg hadde omsider skaffa meg ein 404 igjen, no fekk det ikkje hjelpa kva det kosta.

Så blei det dyrt?

4 dekk, Continental 1 300
Rustsveising (Kompispris) 3 000
Overhaling av bremser (Inkl. sylindrar, røyr, bremseband, overhaling av caliprar) 6 500
Ymse elektrisk 400
Ymse foringar, inkludert arbeid 1 500

Eg meiner eg har fått mykje bil for pengane. No er han så godt som rustfri, han er driftssikker til tusen og har stil! At bilen berre er kjørt 80 000 skulle bety at eg har bil for resten av livet. Når eg skriv dette står han i vinteropplag, Tida går med å skaffa deler og litteratur. Til no i vinter har eg skaffa meg verkstadshandbok og nye kanaldeksel. Dessutan har eg funne eit firma som kan levera ny gummi til dører og bagasjelokk. Men i mars / april blir det nok lange kjøreturar igjen. I fjor var det Lillehammer i Pinsen som var første langtur. Seinare på året blei det Oslo og ein 3 500 kilometer lang tur gjennom Europa.

Og det beste av alt er at å eiga ein 404 er særs kontaktskapande. Har du delar, synspunkt eller spørsmål så ta gjerne kontakt med meg.

E-mail : oddmundgravdal@yahoo.no

404grus